I forbindelse med sesongens første dag i Renaleva ble vi med på driftbåtfiske, i regi av Rena Fiskecamp. Fire mann med ørret-abstinens i en båt fra Raustrømmen til Holmbo; Slik var første dag i Renaleva.

Det var ganske mye folk som dukket opp på lørdag for å kunne registrere seg til å starte fisket på lørdag klokka 21.00. Overraskende mye folk. Med mindre man er glad i å fiske i mørket, er det strengt tatt bare en time dagslys etter klokka ni på kvelden, dessuten var det svinkaldt, vind og regn. Det sosiale i lavvoen på Rena Fiskecamp, ble opprettholdt av en liten men dedikert gjeng. Resten forsvant til elva.

På søndagen var storyen en helt annen. Lars B Johansen som driver campen, inviterte undertegnede til en driftbåt-tur sammen med han selv og Rena-guidene Petter Berget og Martin Mikkelsen. Selv har jeg tråkket noen timer opp og ned Renaelva, og er greit kjent. Men med tre guider i båten som alle var ute etter stor fisk, følte jeg at ett nytt lag av Renaelv-løken skulle skrelles av, og nye grom-plasser skulle avsløres. Båten fylles opp med kaffe, brus, pølser og indrefilet. Gutta kan å kose seg. Ikke så mye som en tørrflue eller nymfe var pakket med. Her skulle det fiskes med streamer, og ikke akkurat noen småtasser heller.

«Pass på lakken!» Lars flirer med snusleppa i det hans nyinnkjøpte driftbåt settes ut i Renaelva. Det som er så bra med driftbåt kontra de fleste andre flytende fiske-plattformer, er at driftbåten har den fordelen at den kan kontrolleres. En mann ror og inntil to andre kan fiske på en gang. Båten flyter lett oppå strømmen, og man kan uten problemer ro mot strømmen, slik at man har mulighet til å presentere flua der man vil. Vi var fire i båten og det gikk helt fint. Dessuten er åtte timer med streamer tøft på armen og det er greit å bytte på.

Dagen startet flott med flere fisk til båten de første timene. Streameren «Sid» av Andreas Andersson fungerte bra og var kanskje den vi tok flest fisk på. Stemningen i båten var god. Sesongen er i gang og alle har hatt fisk til båten. Men vi hadde ikke fått verken gris, pudding, kabbe, purke, eller stor fisk som det også heter. Ingenting over 500 gram, som sikkert er fint hvis man klarer å glede seg over at rekrutteringen av ørret er i orden. Men det var ikke derfor vi hadde fluebokser med halve kaniner i.

Alle fiskerne som dro til elva på lørdags kveld var borte på søndag. Nå som sola skinte og alt var behagelig var det knapt en fisker å se. Merkelig. Lars, som hadde rodd de første par timene, krevde sin plass ved baugen. Opp av lomma drar en zip-lock pose med streamere. Likheten til filmen «Streamers inc» var slående der han rota rund i plastposen, og dro opp en rag-doll streamer på ca 20 cm. Ikke lenge etterpå synger det i stram line.

Det er fort gjort å bli lurt av størrelsen på fisken etter tilslag i driftbåt. Lina ligger ofte i en bue og trekker flua nedstrøms. Når fisken biter får du også presset på lina fra strømmen, siden du befinner deg selv midt i strømmen. Det var flere oj-oj´ere som viste seg å være 400 gram, men Lars sin virket som en skikkelig fisk. Når fisken omsider var i nettet viste vekta 1,5 kilo, og det er ikke på noen måte en kjempe i Renaleva. Likevel en fin fisk.

Noe det jeg likte best med driftbåt ned Renaleva er perspektivet og oversikten du får. Det gir deg ideer om hvor du kan dra neste gang du skal fiske fra land. Du kan selvsagt oppnå det med en kajakk, men det er noe rørete greier til sammenlikning. Du rekker ikke studere en kulp eller bakevje når du kommer baklengs ned elva i kajakk. For ferske tilreisende kan man lære mye om elva på en slik tur.

Etter en stopp med pølser og indrefilet var fisket i gang igjen, men ettermiddagsfisket var tregt. Fisken var avskrudd og det skulle gå flere timer før vi hadde kontakt igjen. Totalt landet vi 9 ørret og en harr. Aldri har jeg sett en harr ta streamer på 15 cm. Største ørret var på 1,5 kilo.

Da er sesongen foran oss – ha en god sommer.

Av: Anders Dahl Eriksen

Se flere bilder