Som fisker i Tokkeåi er du med på å bevare noe stort. I alle fall når du tar hensyn og følger de strenge fiskereglene som er bestemt for Bandak og elva. Fiskeregler som er nødvendig for å bevare det helt unike du kan være så heldig å oppleve her, å måle krefter med en urskapning som har vært her i over 10 000 år.

Storauren i Bandak og Tokkeåi er av de mest storvokste, og sterkeste av alle ørretbestander i Norge. Fiskeforsker Morten Kraabøl drar det enda lengre. Den er på pallplass i verdensmålestokk er hans påstand. Dessverre har bestanden gått sterkt tilbake etter 1950. Eksakt når tilbakegangen startet vet vi ikke. Men genetiske beregninger foretatt i 2012-2014 forteller oss at effektiv populasjonsstørrelse ligger et sted mellom 54-114. Det er disse fiskene som skal føre bestanden videre.

Som fisker og «elvevaktmester» er du med på dette bevaringsarbeidet. Muligheten er der fremdeles, og det er akkurat det så mange fiskere drømmer om. Opplevelsen av «bom stopp». For så å kjenne de tunge seige dragene når «bunnen» begynner å bevege seg. Da er du i kontakt med noe de færreste har opplevd i nyere tid. Du er i kontakt med naturens egne urkrefter. Greier du å få storauren i håven og få satt den uskadd tilbake er du en vinner. Vinner storauren er du fremdeles en vinner. Opplevelsen vil sitte i deg resten av livet. Men må storauren bøte med livet er det mange tapere. Ikke bare deg, men også storauren, naturen, og alle som ønsker å bevare det unike er tapere.

Storauren er ikke født stor. Som all annen ørret har den utviklet seg fra et lite rognkorn. Først med «nistepakke» som plommeyngel. Så spiser yngelet seg opp. Først beiter den på mikroorganismer i vannet, som plankton og ørsmå larver av ulike bunndyr. Så fortsetter den å spise insekter, både vannlevende og de som lander på vannet. Det som skiller storauren fra annen ørret er at den tidlig blir fiskespisende. Den egenskapen er medfødt, det ligger i genene. Det er i denne fasen du har størst sjanse for å komme i kontakt med den. Som en storaure mellom 100 og 500 gram.

For et utrenet øye er det umulig å skille en ung storaure fra annen ørret. Den er ikke merket med en stor S for storaure i panna. Det kan være en ung storaure du har i handa, eller en av de 2 andre ørretpopulasjonene som også lever i elva. Du vet ikke, og det forventer vi heller ikke at du skal vite. Det vi forventer av deg er at du behandler all fisk du tar med respekt. Følge fiskereglene. Fiskereglene er strenge og de vurderes hvert år.

Målet vårt er at storaure stamma skal utvikle seg til å bli livskraftig nok til at bestanden tåler et kontrollert uttak. At fiskere i fremtiden kan få oppleve et fiske som var vanlig her tidligere. Et fiske som en må dra langt, og betale dyrt for, å oppleve i dag. Vi tror det er mulig. Men vi er avhengig av din hjelp. Tokkeåi er gyte og oppvekstområde for storauren og 2 andre ørretpopulasjoner. Det er unikt i seg selv. Når storauren har vokst seg stor nok til å spise sik går den ut på dypere vann i Bandak, Kviteseidfjorden,Sundkilen og Flåvatn. Her er det store bestander av sik og mat nok. Vi vet at ørret fanget og merket i Tokkeåi vandrer ned til Skarprudstrømmen som forbinder Bandak og Kviteseidfjorden. Vi tror at den bruker hele det store innlandsbassenget ned til Hogga, men det er ikke vitenskapelig undersøkt.

Tokkeåi renner gjennom Dalen, men i utkanten av bebyggelse. Området er artsrikt og naturskjønt. En kveld i Tokkeåi byr derfor på mer enn fiske. Ta deg tid til å nyte naturen her, «lad batteriene» og sett ikke spor. Jeg ser frem til å møte deg på elvakanten.

– Bjørn Olav Haukelidsæter