Spenningen og ikke minst frustrasjonen med det utfordrende fisket i Grimsa har gjort at det har vært uttrykt mer enn ett ukvemsord i denne elvedalen – til tider så ille at folketallet i dalføret er redusert ettersom de sterkt religiøse har flyktet bygda. Men en fluefisker gir ikke opp så lett, men blir bare mer innbitt på å klare utfordringen. Det svarer seg ofte.

Grimsa elv i Folldal har alltid vært en utfordring å bryne seg på for sportsfiskere. Det klare vannet gjør at fisken ofte er lettskremt og har lav toleransegrense for korte eller tykke fortommer. For ikke snakke om vading, som bør holdes til et absolutt minimum dersom man skal ha en god sjanse på de største ørretene. Likevel, takket være et lavt fisketrykk i elva, har fisken vært forholdsvis ettergivende for imitasjoner som er blitt servert.

Sterk og kampvillig fisk.

Men noe har skjedd som synes å ha endret ettergivenheten. Kanskje var det et inntrykk man fikk med fjoråret på grunn av den lave vannstanden. Eller er det at insektene ikke har hatt intensive klekkinger kombinert med et økt fisketrykk som er årsaken, og at fisken slik har lært av alle imitasjonene som har drevet over hodene deres? En frustrert fluefisker, som klør seg i hodet og febrilsk leter gjennom flueboksen etter den rette «medisin», kan gjøre seg mange tanker omkring temaet. Men en ting er sikkert, de er blitt veldig kresne på fluene.

Fluer som alltid har fungert bra, imitasjoner som har vært tilpasset fisket i elva gjennom flere år, blir refusert på løpende bånd. Til og med harren, kjent for å være den mest opportunistiske arten, har vært utfordrende å lure i år til tross for at det har vært godt med fisk i årets oppgang.

Harren viser blanksiden til i det den refuserer nok en imitasjon.

Fluefiskernervene har vært utsatt for mange prøvelser som følge av hvor sær fisken har blitt. Du ser fisken stige mot flua for så å vende like før den skal åpne munnen. I en del tilfeller ser du også hvordan den formelig henger like under flua og følger den flere meter nedstrøms, der den nøye vurderer dine kreasjoner, innen den snur og rolig siger tilbake på stamplassen sin – og fortsetter å vake. Når den da, på ett eller annet tidspunkt gjør en feilvurdering, faktisk forsøker å ta flua di er nervene så i helspenn at tilslaget kommer lenge innen fisken har gapt over.

Ørreten bråvendte like under flua.

Noen ganger skjer det også med hell og endelig har man knekt «koden» med riktig flue, rett presentasjon og tilslag. Vel – det er inntil neste fisk forsøkes og du opplever akkurat samme historie på nytt.

Spenningen ved slike utfordringer er til å ta og føle på. Det samme er frustrasjonen. Men det er lærerikt på samme tid. Så la en da håpe at man tar til seg nok lærdom snart – innen hodet blir fritt for hår eller det sprekker et blodkar som følge av høyt blodtrykk.

Fiskekort og overnatting
Fiskekortsalget har åpnet i Grimsa. Hvis du vurderer å ta turen hit, kan det være lurt å skaffe både fiskekort og overnatting i god tid. For overnatting  kan anbefale Kvebergsøya, en gård med røtter tilbake til 1600-tallet og mange gamle, men restaurerte bygninger og moderne fasiliteter. Gården er i drift som overnattingssted og besøks-gård med sauer/lam, fjordhester, katter og hunder, og ligger fredelig til med nærhet til skog, elven Grimsa ( ca. 250 meter) og tjønner . Les omtalen av Kvebergsøya her.