Nærmere undersøkelser viser at en av de store ørretene som ble fanget i Vangrøfta i sommer også er fanget tidligere, og ikke bare en gang.  Første gang  var i 2007, og det er 9 år siden.  De tre ivrige fiskerne Olav, Håvard og Sigbjørn er fast inventar i Vangrøfta.  De har for lengst feiret 10-årsjubileum i elva.  Derfor har de fått tildelt den ærefulle tittelen «Grøftoterne» av Fishspot.

«Oterene» korter ned ventetida på vakende fisk med ulike sportsaktiviteter.  Denne dagen var det krokket som stod på programmet.  Fra vesnstre: Sigbjørn, Håvard og Olav.  (Alle foto: Grøftoterne)

I sommer fanget «oterne» sin aller største ørret i Vangrøfta.  Fangsten ble selvsagt nøye dokumentert og feiret.  «Grøftoterne» er for øvrig alltid flinke til å dokumentere og feire sine fangster.  Ved nærmere undersøkelser i arkivet oppdaget de at det ikke var første gang de hilste på denne kameraten.  Fisken er fanget på nøyaktig samme sted hele tre ganger.  Det unike er at det har gått hele 9 år siden første og siste gang.  Prikkmøsteret på ørreten er unikt for det enkelte individ, og dermed kan en med stor sannsynlighet si at dette er samme fisk.

I 2007 fanget håvard denne ørreten på en Aurivilli-imitasjon.  Fisken veide 1,4 kg.

I 2009 fanget Håvard samme fisk igjen. Denne gangen på en knott-imitasjon.  Da veide den 1,7 kilo.

I 2016 var det storebror Sigbjørn som fanget den på en Danica-imitasjon.  Nå hadde den vokst seg til hele 2,7 kilo.

Dersom en anslår at fisken bruker ca. 5 – 6 år på å bli 5 hg og deretter vokser gjennomsnittlig 1,5 hg i året blir alderen på denne fisken omkring 20 år.  En vekstrate på 1,5 hg i året stemmer med andre store fisker som «oterene» med stor sannsynlighet har fanget mer enn en gang.  Det sier uansett litt om betydningen av fang og slipp i ei lita elv der fisken ser mange kroker i løpet av en sesong.  Konklusjon: Det tar tid å bli stor.

Så nå er det bare å smøre seg med tålmodighet, å vente på nok en krokketsesong.