Sommerens vakreste insektklekking er snart over.

Skrevet av Lars Reitan.

Klekk, klekk!
En skapning trer ut av sitt hylster og tar vingene fatt: Den grønne dragen, Ephemera danica.

Den fullendte sportsfisker ble gitt ut av Izaak Walton i 1653. Hans beskrivelse av den vakre døgnflua står seg fortsatt godt den dag i dag:

«Kroppen er lang og slank og smalner av mot halen, som er utstyrt med tre lange, tynne halehår, som er nesten sorte. Halen er for øvrig krøllet opp mot ryggen omtrent som på en stokkand, og det er vel derfor fluen har fått navnet Green Drake.»

Elveduskgjelledøgnflua er størst av dem alle. Noen steder er den klekket ferdig, andre steder er det langt fra kjørt. Sein snøsmelting og kjølig sommervær har utsatt sesongen på flere måter.
I fjelltraktene i Trøndelag gir en ny varmeperiode håp om en siste vakfest.

Om du ikke får med det vakreste stadiet, er det ingen grunn til å fortvile: Et spennende spinnerfall er i vente, med samme funksjon – å lokke fisk opp til vannflaten!

Når man betrakter et slikt skue, er det vrient å la stanga ligge.

Går man tettere på, er det enkelt å forstå – hvorfor ørreten sjelden takker nei til et måltid som dette.

Eventuelt kan du prøve med en kunstig klekker eller stor fallskjermflue? Kanskje blir det varmt og vindstille?